Situasjonen for villaksen er alvorlig,og det er på høy tid å handle for å unngå en katastrofe. Villaksen er ikke bare en ikonisk art i norsk natur, men også en viktig del av vår kultur, historie og økosystem. At den nå er på rødlisten er et varsel om at vi har tuklet for mye med naturen, og at vi må ta ansvar for å rette opp feilene vi har begått.
Fiskeoppdrett, spesielt laks, er en viktig næring for Norge, men det medfører betydelige miljøutfordringer. Utslipp av næringsstoffer, avfall og kjemikalier fra oppdrettsanlegg kan føre til overgjødsling og oksygenmangel i fjordene. Dette kan skade bunnlevende organismer og ødelegge økosystemer.
Oppdrett i åpne merder må bli forbudt snarest slik de nå har bestemt i Canada for å berge sin stillehavsvillak!
Norge er ledende innen fornybar energi, spesielt vannkraft, og har satt ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp. Samtidig har vi store utfordringer knyttet til hav- og kystmiljøet, spesielt oppdrettsanlegg langs kysten får ofte ikke samme oppmerksomhet som landbaserte miljøspørsmål. Dette skaper en ubalanse der vi ikke tar fullt ansvar for å verne om de marine økosystemene som er avgjørende for både naturmangfold og næringer som fiske.
Sjølaksefiske er en kompleks sak som ikke kan reduseres til én enkelt faktor eller én gruppe som «synder». Sjølaksefisket har dype røtter i samisk kultur og tradisjoner, og det er en næring som i stor grad drives i samsvar med naturens premisser. Samiske fiskere har i generasjoner ivaretatt en bærekraftig tilnærming til ressursutnyttelse, og deres kunnskap og praksis er verdifull for å forstå og bevare marine økosystemer.
Sjølaksefiskerne er også mange steder en betydelig bidragsyter i bekjempelse av pukkellaks.
Å bevare villaksbestandene og de marine økosystemene er en felles oppgave som krever samarbeid, respekt og forståelse for de ulike interessene som er involvert.
Å ignorere eller undergrave denne kunnskapen ved å legge en stor del av ansvaret for ressursknappheten til sjølaksefisket, er både urettferdig og uheldig.
For å løse disse utfordringene må myndighetene, Sametinget, fiskere, miljøorganisasjoner og forskere jobbe sammen. Det er viktig å erkjenne at sjølaksefisket ikke står alene som årsak til utfordringene, men at det er en del av en større sammenheng. Ved å ta en helhetlig tilnærming som inkluderer både tradisjonell kunnskap og moderne vitenskap, kan vi finne løsninger som ivaretar både miljøet og samisk kultur.
Myndighetene har et stort ansvar for å finne balansen mellom å ivareta miljømessige hensyn og respektere samiske rettigheter og tradisjoner. Dette krever et tett samarbeid med Sametinget og det lokale samiske samfunn. Myndighetene må ta et aktivt ansvar for å sikre at samiske tradisjoner og rettigheter ivaretas, samtidig som miljøutfordringene adresseres. Dette er ikke bare et spørsmål om miljøvern, men også om rettferdighet og respekt for en kultur som har eksistert i harmoni med naturen i tusenvis av år.