Vedtatt på landsmøtet 2024
Resolusjon fra Sør-Varanger sjølaksefiskarlag
Rovdyrforvaltning og brunbjørn i nordøst: Lokal kunnskap og forskningsmiljø som nøkkelfaktorer
Den økende tilstedeværelsen av bjørn i Sør-Varanger og Jarfjord har skapt betydelig uro blant lokalbefolkningen. Folk opplever frykt og usikkerhet når bjørnene oppholder seg i nærheten av bebyggelse over lengre tid, uten å la seg skremme vekk. Fagfolk ved Nibio Svanhovd har påpekt at denne atferden ikke er normal.
For å sikre befolkningens trygghet må flere bjørner tas ut, i henhold til Naturmangfoldloven §17 og §17A. Tidligere ble det bestemt å ta ut et visst antall bjørner årlig øst for Neidenelva, da bjørnebestanden var betydelig lavere. Nå er det registrert minst 14 forskjellige bjørner bare i Jarfjord, og trolig er det flere. Derfor må antallet bjørner som felles årlig økes. Jarfjord er ikke et kjerneområde, men utenfor, og da skal beitedyr (bufe og rein) prioriteres, og det skal følgelig være en lavere terskel for felling av bjørn.
I år er to bjørner felt i Jarfjord i forbindelse med konflikter med reindriften.
Til tross for Sør-Varanger sin tette bjørnebestand, mistet NIBIO Svanhovd viktig forskningsarbeid på brunbjørn i
2022, da dette ble flyttet til NINA i Trondheim.
Vi mener at en kombinasjon av lokal kunnskap fra befolkningen og kompetent forskningsmiljø på NIBIO
Svanhovd, er essensiell for effektiv forvaltning av store rovdyr i vår region. Betydelige midler må avsettes til NIBIO Svanhovd, som vi vurderer som ett av de beste forskningsmiljøene på dette området i landet. Lokal kunnskap i kombinasjon med lokal forskning er avgjørende, spesielt der utfordringene er størst med hensyn til brunbjørn, folk, reindrift og husdyrhold. NIBIO Svanhovds erfaring med genetiske analyser på brunbjørn, og deres langvarige fag- og rådgiverrolle, må verdsettes og umiddelbart tilbakeføres til NIBIO Svanhovd.
Resolusjon fra Loabagaiddie Siida SFF med støtte fra Gratangen SFF og Hinnøy SFF
Støttes av alle lokallag i SFF
Evenes kommune må bli en del av Samisk forvaltningsområde
Den samiske befolkningen har i dag ingen krav om at de kan benytte Samisk for førstespråk i dialog med Evenes kommune.
Ved en innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil sameloven kapittel 3 være gjeldende for Evenes kommune. Dette sikrer generelt samisktalende retten til å bli informert på samisk, og rett til å bruke samisk språk ved henvendelser til det offentlige. Formålet er å sikre, videreutvikle og øke bruken av samisk språk.
I tillegg til bestemmelsene i sameloven vil det også være bestemmelser i opplæringsloven, barnehageloven, kirkeloven, domstolloven, pasientrettighetsloven, og stedsnavnloven som også vil komme til anvendelse.
En innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil gi økte rettigheter til den samiske befolkningen i Evenes kommune, både i kommunikasjon med kommunen og i undervisningstilbud. Det vil også kunne utvikles og vitalisere samisk språk gjennom utviklingsmidler. Det er en forutsetning at det er tilstrekkelig finansiering til at dette ikke går på bekostning av annet kommunalt tjenestetilbud.
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gjelder for øvrig det som framkommer i samelovens kap. 3. Det er innført tre ulike kommunekategorier tilpasset de ulike språksituasjonene i kommunene og kan oppsummeres slik:
- Kommunene i nåværende forvaltningsområde er inndelt slik:
∙ Språkutviklingskommuner: Karasjok, Kautokeino, Nesseby og Tana. Og Bardufoss(?)
∙ Språkvitaliseringskommuner: Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hattfjelldal, Hamarøy, Røyrvik, Røros og Snåsa
∙ Språkstimuleringskommuner: Ingen foreløpig.
De mest aktuelle kommunekategoriene for Evenes kommune vil være Språkvitaliseringskommune (som Tjeldsund m.fl.), eller Språkstimuleringskommune. Språkvitaliseringskommuner:
Språkvitaliseringskommuner er foreslått som den kommunekategorien med det nest høyeste rettighetsnivået. I en språkvitaliseringskommune har det typisk vært tradisjonell samisk bosetting med et samiskspråklig miljø. Samisk språk brukes av et ikke ubetydelig mindretall av innbyggerne, men det er samtidig behov for vitalisering av språket.
- Språkstimuleringskommuner:
Dette vil være kommunekategorien med det laveste rettighetsnivået. Kategorien er tiltenkt kommuner som er sterkt fornorsket, eller hvor samisk språk ikke har samme tradisjonelle tilknytning som i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner, men som likevel ønsker å søke seg inn i forvaltningsområdet. Selv om dette er en aktuell situasjon i de andre kommunekategoriene også, vil de samiskspråklige som regel være få i forhold til det totale innbyggertallet.
Loabagaiddie Siida, Gratangen SFF og Hinnøy SFF vil:
- Evenes kommune blir en del av Samisk forvaltningsområde.
- Evenes kommune velger å gå inn som Språkvitaliseringskommune
Denne resolusjonen framkommer p g a tett samarbeid mellom kommunene; Tjeldsund og Evenes.
I tillegg til den samiske festivalen Markomeannu (på det samiske frilufts-museum Gallogieddi som tilhører Evenes kommune)
Det er på tide at Evenes kommune anerkjenner sitt samiske opphav
Sak/ resolusjon fra Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag
Bygging av vei fra Sandfjorden til Syltefjord har potensiale til å være et betydelig miljøtiltak med flere positive effekter. Her er noen hovedpunkter som støtter dette synet:
Miljømessige fordeler
- Redusert drivstofforbruk og redusert utslipp: Ved å muliggjøre gjennomkjøring fra Sandfjorden til Syltefjord, slipper reisende å kjøre tilbake samme vei, noe som reduserer total kjørelengde og dermed drivstofforbruk og slitasje på eksisterende vei.
- Forbedret trafikkflyt: En ny veiforbindelse vil avlaste eksisterende veier og redusere trafikkbelastningen
- Økt tilgjengelighet: Utbygging kan gjøre området mer tilgjengelig for både lokalbefolkningen og turister, og dermed øke bruk av området på en bærekraftig måte.
- Sikkerhet i tilfelle det skulle oppstå kritiske situasjoner både forsvarsmessig og under andre omstendigheter.
Økonomiske fordeler
- Finansiering gjennom bompengeavgift: Ved å innføre bompengeavgift, kan kostnadene for veibyggingen dekkes raskere. Erfaring fra lignende prosjekter viser at dette kan være en effektiv metode for å finansiere infrastrukturutbygging.
- Økt turisme: Bedre veiforbindelser kan tiltrekke flere turister til området, noe som kan gi økonomiske gevinster for lokale bedrifter.
Sosiale fordeler
- Tilgang til naturskjønt landskap: Med ny vei får flere mennesker muligheten til å oppleve det vakre landskapet i området rundt Sandfjorden og Syltefjord.
- Området rundt Sandfjorden og Syltefjord er kjent for sin vakre natur, og det er muligheter for fotturer og naturopplevelser, inkludert dyreliv og panoramautsikt.
- Støtte fra lokalbefolkningen: Positive tilbakemeldinger fra hytte- og huseiere i Hamningberg viser at det er lokal støtte for prosjektet.
Bygging av vei fra Sandfjorden til Syltefjord kan derfor sees som en langsiktig investering som gir miljømessig, økonomiske og samfunnsmessige fordeler.
Resolusjonsforslag fra Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag
«Fang og slipp» fiske er å fange fisk som settes ut igjen i den tro at den overlever.
«Fang og slipp» er en sport. Det er ikke ett bevaringstiltak, men en lek med mat uten hensyn til dyrevelferd. Denne sporten har økt betraktelig, og pågår i både elv og sjø. I elv etter laks/ ørret og i sjø etter f.eks. skrei/ torsk, kveite, uer, og ganske visst flere arter.
Vi har sterk tro på at denne sporten i stor grad skader flere arter fisk i både sjø og elv, og reduserer bestanden betraktelig.
For å bevare og øke bestandene av alle arter fisk, krever SFF totalforbud mot sporten «Fang og slipp» både i sjø og elv
Vedtatt på landsmøtet 2023
Kjernekraft
Det er viktig å balansere fordelene og utfordringene knyttet til kjernekraft som energikilde og veie dem opp mot andre alternativer for å ta beslutninger om energimiks og bærekraftig strømproduksjon. Det må samtidig bygges ut kraftnett i Finnmark som bør stå klart til vi har god produksjonskapasitet i landsdelen.
Vi mener det viktigste i energipolitikken er å produsere nok energi til å dekke samfunnets behov med lavest mulig utslipp og miljøforurensing. Samenes Folkeforbund mener det må forskes mer på utbygging og utnytting av kjernekraft i Norge i tillegg til at eksisterende vannkraft oppgraderes og moderniseres.
Kjernekraft er svært lønnsom, kraften er billig, tilgangen på brensel er god, og det forskes mye på bruk av Torium og andre radioaktive grunnstoff. Norge har optimale forhold for sikker produksjon av kjernekraft og lagring av avfall, samtidig som de miljømessige konsekvensene er få.
Ja til åpen Langfjord i Sør-Varanger
Før utslippene en åpen fjord – 20 km lang fjord fra Kirkenes – Langvasseid.
Utslippene i Langfjorden bryter med «Grunnlovens §92, §108, §112
§92 «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i
denne grunnlov og i for Norge bindende traktater som menneskerettigheter»
Styresmaktene skal respektere Grunnloven og trygge Menneskerettighetene!
§108: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske
folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».
Forholdene er ikke lagt til rette for å sikre den sjøsamiske folkegruppe sin kultur og sitt
samfunnsliv.
§112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og
mangfold bevares. Naturresurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning
som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand om virkningene av planlagte og
iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger»
Statens myndigheter har ikke iverksatt tiltak i henhold til lovens grunnsetninger.
- Menneskerettighetene skal og må beskytte den sjøsamiske folkegruppen, i denne konkrete saken handler det om å gjenopprette det maritime miljøet i Langfjorden.
Langfjorden var en fiskerik fjord for den sjøsamiske- og for den lokale befolkninga,
de fangsta alle arter fisk – fjorden som var ei «matgryte» er nå fisketom, og den er
nær Bøkfjorden som er en nasjonal laksefjord.
- Innløpet til Langfjorden ved Slambanken må mudres/spunses og slammet
må fjernes. Flotasjonskjemikaliet Lilaflot som er svært giftig for alt liv i sjøen ble brukt for
å fjerne kvarts fra malmen og brytes ekstremt langsomt ned i naturen. - Forsoningen er en levende fjord, slik den var føre den ble sperret av slamutslippene
fra Sydvaranger AS – uavhengig av eierforholdene. - I henhold til Konsesjonen er opprydding og gjenoppretting av miljøødeleggelsene av det
marine miljøet i Langfjorden etter gruvedrift Den Norske Stat sitt hele og fulle ansvar.
Samenes folkeforbund mener menneskerettighetene skal og må beskytte den sjøsamiske folkegruppen.
I denne saken handler det om å gjenopprette det maritime miljøet i
Langfjorden. Langfjorden var en fiskerik fjord hvor den sjøsamiske- og den
øvrige lokale befolkning fangsta alle arter fisk, fjorden som var ei «matgryte»
men er nå fisketom fjord. Langfjorden er en sidefjord til den nasjonale laksefjorden Bøkfjord.
Samenes Folkeforbund mener at i henhold til konsesjonsvilkårene er det Statens sitt hele og fulle ansvar å foreta opprydding og gjenoppretting av miljø ødeleggelsene av det marine miljøet i Langfjorden
Vedtatt på landsmøtet 2022
Levert av Gratangen SFF
Samenes Folkeforbund krever en større informasjonsflyt fra Sametinget.
Sametinget må bli flinkere til å kommunisere ut til folket opplysninger om de søknadsbaserte tilskuddsordningene som finnes i tilskuddsportalen.
Sametinget må sørge for at tilskuddsordningene gjøres lettere tilgjengelig, også for den delen av befolkningen som ikke behersker bruk av internettbaserte løsninger.
Det er også ønskelig med større informasjonsflyt fra Sametinget når det gjelder tildeling av midler. Større oppmerksomhet i forbindelse med tildelinger, gir et positivt bilde av hvordan Sametinget er med på å støtte Nordnorsk næringsliv og skape arbeidsplasser.
Bærekraftig reindrift
Resulosjon levert av Langfjordhamn bygdelag. Resolusjon vedtatt på landsmøte 2022
Samenes Folkeforbund har alltid frontet, og mener fortsatt, at reindriften er en viktig samisk kulturbærer. Store deler av reindrifta høster godord om bærekraftig drift, arealmessig og dermed også økonomisk.
Men vi ser at det også er deler av reindrifta som ikke driver bærekraftig, den delen som har for høyt antall rein i forhold til beitegrunnlag. Samenes Folkeforbund vil henstille til alle innen reindrift å sørge for at forskriften om fastsettelsen av øvre reintall per sidaandel følges.
Dette vil gi god dyrevelferd, bedre økonomi og styrke reindriftas omdømme.
Norsk matvaresikkerhet og matforsyning
Resolusjon levert av Sør_Varanger sjølaksefiskarlag. Vedtatt på landsmøtet 2022
Norge må være beredt i alle sammenhenger, også i krise og krig. Produksjon av mat på alle nivåer må opprettholdes, beredskapen skal være vår trygghet.
I landbruksnæringa er det krav om at båsfjøs skal utfases og kun lausdrift skal tillates. Det er store kostnader i å bygge nye driftsbygninger og/ eller bygge om til lausdrift. Lausdrift krever også større enheter og større arealer. I et land med bratte lier og trange fjorder, der småbruk er løsningen, er dette ikke mulig. Bonden ser ingen annen løsning enn å legge ned driften, og jorder blir liggende brakk og gror igjen. For å redde norsk landbruk og sikre norsk matforsyning og beredskap, ber Samenes Folkeforbund om at båsfjøs for all fremtid opprettholdes og driftes som i dag.
Pukkellaks
Levert av Sør_Varanger sjølaksefiskarlag. Vedtatt på landsmøtet 2022
Stansen i sjølaksefiske i store deler av landet i 2021 halverte antall sjølaksefiskere i Norge.
Vi fikk dermed ikke tilstrekkelig mulighet til å delta i fangsten av de enorme mengder pukkellaks som gikk inn i fjordene og senere på elv. Det er vanskelig å ha respekt for en slik lakseforvaltning. Halve Norge ble kastet på land med de nye forskriftene foran 2021 sesongen, der hele kysten fra Troms til Svenskegrensen ble STENGT for sjølaksefiske. Samtidig ble Tanafjorden og kysten utenfor stengt. Til tross for dette fanget de få av oss i Norge som fikk lov å fiske, hele 72 tonn pukkellaks, det forteller litt om de enorme mengdene som var i sjøen i 2021 og sist men viktigst hvilket potensiale sjølaksefisket har for å fange pukkellaks.
Pukkellaksen må fangstes så snart den kommer inn til kysten og inn i fjordene.
Samenes Folkeforbund krever at sjølaksefiske organisasjoner blir representert i myndighetenes kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks, likeså at en felles valgt representant fra sjølaksefiskerne tas med i ordinær forvaltningen .
Vi må alle få anledning til å bidra best mulig, og da må det legges til rette for at både vi sjølaksefiske og interesse grupperinger i elvene på hver sin måte kan fange mest mulig pukkellaks.