Vedtatt på landsmøtet
Resolusjon fra Sør-Varanger sjølaksefiskarlag
Samenes Folkeforbund ønsker at praksisen med fang og slipp opphører
Praksisen med såkalt «fang og slipp» (catch & release) i laksefiske må
stanses.
Den er i strid med norsk lov, setter føre-var-prinsippet til side og bryter med
all samisk forståelse for natur og ressursbruk.
«Fang og slipp» betyr at laks fanges for rekreasjon – ikke matauk – og
slippes ut igjen, ofte med varige skader eller døden til følge. Dette tillates i
stadig større grad i elvene, mens tradisjonelt sjølaksefiske stanses. Det er
en forskjellsbehandling som ikke bare er urettferdig – den er ødeleggende
for samisk kultur.
Dødeligheten etter «fang og slipp» er veldokumentert. Den varierer med
temperatur og håndtering. Og fisken som dør, blir verken talt med i
statistikkene eller brukt som mat. Det er et skjult uttak – midt i en tid hvor
bestandene er kritisk truet. Forvaltningen fremstår som et spill for galleriet.
Dette bryter med grunnleggende samiske verdier. Vi fisker for å bruke, ikke
for å leke. Å påføre et dyr stress og lidelse for underholdningens skyld, er
etisk forkastelig og totalt fremmed for samisk høstingtradisjon.
Fra Langfjordhamn bygdelag
Samenes Folkeforbund ønsker at lokalkunnskap må anerkjennes.
For å sikre en rettferdig og bærekraftig forvaltning av naturressurser i Finnmark, må lokalkunnskap anerkjennes som likeverdig med fagkunnskap og nasjonale direktiver.
I dag ser vi at viktige avgjørelser – enten det gjelder laks, arealbruk eller infrastruktur – i økende grad fattes langt fra de områdene og menneskene som blir direkte berørt.
Tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap – som den som finnes hos fiskere, laksefiskere, reindriftsutøvere og lokalbefolkning – får liten plass i dagens system. Det som ikke kan måles og legges i et skjema, blir ikke hørt.
Når beslutninger tas uten innsikt i lokale forhold og erfaringer, rammer det urimelig og uforholdsmessig – og undergraver både tilliten til forvaltningen og rettighetene til samiske samfunn.
Lokalkunnskap må ikke lenger reduseres til en formalitet i høringsrunder – den må være styrende og forpliktende i beslutningsprosesser.
Fra Langfjordhamn bygdelag
Samenes Folkeforbund ønsker gode transportløsninger i Finnmark
Samenes Folkeforbund ønsker at Sametinget arbeider målrettet for å utvikle et reiseliv i Finnmark som bygger på de unike kultur- og naturverdiene i hver enkelt region. Besøkende må oppleve autentiske opplevelser som både respekterer og fremmer lokal identitet – til fordel for både lokalsamfunn og næringsliv.
For å få dette til er stabile og pålitelige transportløsninger helt avgjørende. Sjøveien til de veiløse sjøsamiske samfunnene må sikres og videreutvikles – båt- og fergeforbindelser er livsnerven for bosetting, næringsliv og samfunnsliv langs kysten.
Derfor er det viktig at Sametinget er en tydelig og offensiv stemme i denne debatten ikke bare for å styrke sin egen legitimitet, men for at bevilgende myndigheter ikke glemmer sitt ansvar overfor steder som sliter med fraflytting og tap av kultur.
Det er ikke nok å bevilge penger til sjøsamiske samfunn dersom det i praksis ikke er mulig å bo der. Sametinget må mer aktivt inn for å kreve et kraftig løft i bevilgningene til infrastruktur og transporttilbud i nettopp disse sårbare sjøsamiske områdene.
RESOLUSJON om uakseptabel og umenneskelige prisutvikling på flyreiser i Distrikt-Finnmark
For fastboende i Finnmark er fly ofte den eneste reelle muligheten for å reise ut og inn av vår region. Lange avstander, manglende samferdsel og krevende kjøreforhold gjør flyet til en livsnødvendighet – ikke et luksusgode. Likevel har innbyggerne i Finnmark fått noen vanvittig høye flypriser på nesten samtlige strekninger ut fra fylket.
Dette frarøver folk muligheten til å delta i arbeidsliv, utdanning, kultur, familieliv og ikke minst helseoppfølging på lik linje med resten av landet. For å reise til sykehus må man som regel reise med første fly til, -og med siste fly hjem, da prisene er for høye til at pasientreiser vil kjøpe billetter tidligere. Dette kan tilsvare en reise på inntil 17 timer med dagens reiseruter. Ungdom i Finnmark må ut av fylket for å studere til høyere utdanning. Og da igjen er fly ofte den eneste muligheten for å reise hjem til familien i skoleferien. Når en familie på 2 voksne og 2 barn vil besøke familie til jul for eks: 21.12 – 02.01. med Widerøe 1) t/r Oslo-Mehamn, må de ut med kroner 52 952,-
2) Widerøe Mehamn- Trondheim t/r koster kroner 65 890,-
3) Widerøe Mehamn- Tromsø t/r: kroner 29 959,-
Norwegian t/r samme dato, Oslo-Alicante, 2 voksne og 2 barn: Kroner 6 796,-
Disse prisene har undertegnede (Charlotte Angel) sjekket pr. 25.09.25 kl. 09.00.
Flypriser har i perioder vært så høye at en tur-retur reise til Oslo kan koste mer enn en reise til andre kontinenter. Manglende konkurranse og svikt i markedet rammer spesielt distriktene hvor folk ikke har alternative transportmuligheter. Situasjonen bryter med prinsippet om at hele landet skal holdes sammen og at alle skal ha likeverdige muligheter til mobilitet og deltagelse i samfunnet
SFF ønsker at myndighetene tar grep for å sikre rimelige og forutsigbare flypriser for folk med folkeregistrert adresse i Finnmark: – Styrke og utvide ordningen med statlige kjøp av flyruter (FOT-ruter) slik at flere strekninger omfattes. – Innføre bedre regulering av prisnivået på de viktigste innenlandsrutene. – Utrede alternative ordninger for statlig priskontroll eller støtte som sikrer at ingen i Finnmark skal måtte betale høyere og mer urimelige summer enn resten av landet.
SFF ønsker at flypriser differensieres. Det vi si at personer med bostedsadresse i Finnmark får flybilletter til rabatert pris, mens andre som f.eks. tilreisende arbeidere, turister, etc. betaler full pris.
For å kunne håndheve dette er et forslag at det innføres bostedsbevis for personer med bostedsadresse i Finnmark.
RESOLUSJON om uakseptabel prisutvikling på flyreiser i Finnmark
Innmeldt av Liv Slettli og Charlotte Angel
For folk i Finnmark er fly ofte den eneste reelle muligheten for å reise ut og inn av vår region. Lange avstander, manglende samferdsel og krevende kjøreforhold gjør flyet til en livsnødvendighet – ikke et luksusgode.
Likevel opplever innbyggerne i Finnmark nå vanvittig høye flypriser på nesten alle strekninger. Dette frarøver folk muligheten til å delta i arbeidsliv, utdanning, kultur, helseoppfølging og familieliv på lik linje med resten av landet.
RESOLUSJON FRA GRATANGEN SFF
Samenes Folkeforbund anerkjenner mangfoldet i den samiske befolkningen, spesielt at mange samer nødvendigvis ikke har tradisjonelle kulturelle markører som språk, kofte eller tilknytning til reindrift.
Dette gjør oss ofte usynlige i samfunnsdebatten og fører til manglede anerkjennelse av vår samiske identitet.
Samenes Folkeforbunds lokallag Gratangen SFF mener at det er behov for et større og styrket holdningsskapende arbeid som fremmer respekt og forståelse for mangfoldet, og som kan bidra til å motvirke diskriminering og fordommer om hva det vil si å være same uten nettopp samiske markører.
Vi oppfordrer myndigheter, utdanningsinstitusjoner og spesielt sivilsamfunnet til å bidra til at den samiske befolkningens mangfold blir synliggjort og respektert, uavhengig av bakgrunn.
Slik at en hel generasjon samer får leget sine sår etter å ha blitt fratatt sitt språk, sine kulturmarkører og sin tilhørighet i det samiske samfunn.
Vi ber om at spesielt Sametinget bidrar til et økonomisk løft gjennom sine budsjett rettet mot samiske hovedorganisasjoner slik at vi i felleskap kan med større styrke arbeide for at
ALLE SAMER FÅR OPPLEVE ANNERKJENNELSE, RESPEKT OG TILHØRIGHET.
Vedtatt på landsmøtet 2024
Resolusjon fra Sør-Varanger sjølaksefiskarlag
Rovdyrforvaltning og brunbjørn i nordøst: Lokal kunnskap og forskningsmiljø som nøkkelfaktorer
Den økende tilstedeværelsen av bjørn i Sør-Varanger og Jarfjord har skapt betydelig uro blant lokalbefolkningen. Folk opplever frykt og usikkerhet når bjørnene oppholder seg i nærheten av bebyggelse over lengre tid, uten å la seg skremme vekk. Fagfolk ved Nibio Svanhovd har påpekt at denne atferden ikke er normal.
For å sikre befolkningens trygghet må flere bjørner tas ut, i henhold til Naturmangfoldloven §17 og §17A. Tidligere ble det bestemt å ta ut et visst antall bjørner årlig øst for Neidenelva, da bjørnebestanden var betydelig lavere. Nå er det registrert minst 14 forskjellige bjørner bare i Jarfjord, og trolig er det flere. Derfor må antallet bjørner som felles årlig økes. Jarfjord er ikke et kjerneområde, men utenfor, og da skal beitedyr (bufe og rein) prioriteres, og det skal følgelig være en lavere terskel for felling av bjørn.
I år er to bjørner felt i Jarfjord i forbindelse med konflikter med reindriften.
Til tross for Sør-Varanger sin tette bjørnebestand, mistet NIBIO Svanhovd viktig forskningsarbeid på brunbjørn i
2022, da dette ble flyttet til NINA i Trondheim.
Vi mener at en kombinasjon av lokal kunnskap fra befolkningen og kompetent forskningsmiljø på NIBIO
Svanhovd, er essensiell for effektiv forvaltning av store rovdyr i vår region. Betydelige midler må avsettes til NIBIO Svanhovd, som vi vurderer som ett av de beste forskningsmiljøene på dette området i landet. Lokal kunnskap i kombinasjon med lokal forskning er avgjørende, spesielt der utfordringene er størst med hensyn til brunbjørn, folk, reindrift og husdyrhold. NIBIO Svanhovds erfaring med genetiske analyser på brunbjørn, og deres langvarige fag- og rådgiverrolle, må verdsettes og umiddelbart tilbakeføres til NIBIO Svanhovd.
Resolusjon fra Loabagaiddie Siida SFF med støtte fra Gratangen SFF og Hinnøy SFF
Støttes av alle lokallag i SFF
Evenes kommune må bli en del av Samisk forvaltningsområde
Den samiske befolkningen har i dag ingen krav om at de kan benytte Samisk for førstespråk i dialog med Evenes kommune.
Ved en innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil sameloven kapittel 3 være gjeldende for Evenes kommune. Dette sikrer generelt samisktalende retten til å bli informert på samisk, og rett til å bruke samisk språk ved henvendelser til det offentlige. Formålet er å sikre, videreutvikle og øke bruken av samisk språk.
I tillegg til bestemmelsene i sameloven vil det også være bestemmelser i opplæringsloven, barnehageloven, kirkeloven, domstolloven, pasientrettighetsloven, og stedsnavnloven som også vil komme til anvendelse.
En innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk vil gi økte rettigheter til den samiske befolkningen i Evenes kommune, både i kommunikasjon med kommunen og i undervisningstilbud. Det vil også kunne utvikles og vitalisere samisk språk gjennom utviklingsmidler. Det er en forutsetning at det er tilstrekkelig finansiering til at dette ikke går på bekostning av annet kommunalt tjenestetilbud.
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gjelder for øvrig det som framkommer i samelovens kap. 3. Det er innført tre ulike kommunekategorier tilpasset de ulike språksituasjonene i kommunene og kan oppsummeres slik:
- Kommunene i nåværende forvaltningsområde er inndelt slik:
∙ Språkutviklingskommuner: Karasjok, Kautokeino, Nesseby og Tana. Og Bardufoss(?)
∙ Språkvitaliseringskommuner: Porsanger, Kåfjord, Lavangen, Tjeldsund, Hattfjelldal, Hamarøy, Røyrvik, Røros og Snåsa
∙ Språkstimuleringskommuner: Ingen foreløpig.
De mest aktuelle kommunekategoriene for Evenes kommune vil være Språkvitaliseringskommune (som Tjeldsund m.fl.), eller Språkstimuleringskommune. Språkvitaliseringskommuner:
Språkvitaliseringskommuner er foreslått som den kommunekategorien med det nest høyeste rettighetsnivået. I en språkvitaliseringskommune har det typisk vært tradisjonell samisk bosetting med et samiskspråklig miljø. Samisk språk brukes av et ikke ubetydelig mindretall av innbyggerne, men det er samtidig behov for vitalisering av språket.
- Språkstimuleringskommuner:
Dette vil være kommunekategorien med det laveste rettighetsnivået. Kategorien er tiltenkt kommuner som er sterkt fornorsket, eller hvor samisk språk ikke har samme tradisjonelle tilknytning som i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner, men som likevel ønsker å søke seg inn i forvaltningsområdet. Selv om dette er en aktuell situasjon i de andre kommunekategoriene også, vil de samiskspråklige som regel være få i forhold til det totale innbyggertallet.
Loabagaiddie Siida, Gratangen SFF og Hinnøy SFF vil:
- Evenes kommune blir en del av Samisk forvaltningsområde.
- Evenes kommune velger å gå inn som Språkvitaliseringskommune
Denne resolusjonen framkommer p g a tett samarbeid mellom kommunene; Tjeldsund og Evenes.
I tillegg til den samiske festivalen Markomeannu (på det samiske frilufts-museum Gallogieddi som tilhører Evenes kommune)
Det er på tide at Evenes kommune anerkjenner sitt samiske opphav
Sak/ resolusjon fra Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag
Bygging av vei fra Sandfjorden til Syltefjord har potensiale til å være et betydelig miljøtiltak med flere positive effekter. Her er noen hovedpunkter som støtter dette synet:
Miljømessige fordeler
- Redusert drivstofforbruk og redusert utslipp: Ved å muliggjøre gjennomkjøring fra Sandfjorden til Syltefjord, slipper reisende å kjøre tilbake samme vei, noe som reduserer total kjørelengde og dermed drivstofforbruk og slitasje på eksisterende vei.
- Forbedret trafikkflyt: En ny veiforbindelse vil avlaste eksisterende veier og redusere trafikkbelastningen
- Økt tilgjengelighet: Utbygging kan gjøre området mer tilgjengelig for både lokalbefolkningen og turister, og dermed øke bruk av området på en bærekraftig måte.
- Sikkerhet i tilfelle det skulle oppstå kritiske situasjoner både forsvarsmessig og under andre omstendigheter.
Økonomiske fordeler
- Finansiering gjennom bompengeavgift: Ved å innføre bompengeavgift, kan kostnadene for veibyggingen dekkes raskere. Erfaring fra lignende prosjekter viser at dette kan være en effektiv metode for å finansiere infrastrukturutbygging.
- Økt turisme: Bedre veiforbindelser kan tiltrekke flere turister til området, noe som kan gi økonomiske gevinster for lokale bedrifter.
Sosiale fordeler
- Tilgang til naturskjønt landskap: Med ny vei får flere mennesker muligheten til å oppleve det vakre landskapet i området rundt Sandfjorden og Syltefjord.
- Området rundt Sandfjorden og Syltefjord er kjent for sin vakre natur, og det er muligheter for fotturer og naturopplevelser, inkludert dyreliv og panoramautsikt.
- Støtte fra lokalbefolkningen: Positive tilbakemeldinger fra hytte- og huseiere i Hamningberg viser at det er lokal støtte for prosjektet.
Bygging av vei fra Sandfjorden til Syltefjord kan derfor sees som en langsiktig investering som gir miljømessig, økonomiske og samfunnsmessige fordeler.
Resolusjonsforslag fra Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag
«Fang og slipp» fiske er å fange fisk som settes ut igjen i den tro at den overlever.
«Fang og slipp» er en sport. Det er ikke ett bevaringstiltak, men en lek med mat uten hensyn til dyrevelferd. Denne sporten har økt betraktelig, og pågår i både elv og sjø. I elv etter laks/ ørret og i sjø etter f.eks. skrei/ torsk, kveite, uer, og ganske visst flere arter.
Vi har sterk tro på at denne sporten i stor grad skader flere arter fisk i både sjø og elv, og reduserer bestanden betraktelig.
For å bevare og øke bestandene av alle arter fisk, krever SFF totalforbud mot sporten «Fang og slipp» både i sjø og elv
Vedtatt på landsmøtet 2023
Kjernekraft
Det er viktig å balansere fordelene og utfordringene knyttet til kjernekraft som energikilde og veie dem opp mot andre alternativer for å ta beslutninger om energimiks og bærekraftig strømproduksjon. Det må samtidig bygges ut kraftnett i Finnmark som bør stå klart til vi har god produksjonskapasitet i landsdelen.
Vi mener det viktigste i energipolitikken er å produsere nok energi til å dekke samfunnets behov med lavest mulig utslipp og miljøforurensing. Samenes Folkeforbund mener det må forskes mer på utbygging og utnytting av kjernekraft i Norge i tillegg til at eksisterende vannkraft oppgraderes og moderniseres.
Kjernekraft er svært lønnsom, kraften er billig, tilgangen på brensel er god, og det forskes mye på bruk av Torium og andre radioaktive grunnstoff. Norge har optimale forhold for sikker produksjon av kjernekraft og lagring av avfall, samtidig som de miljømessige konsekvensene er få.
Ja til åpen Langfjord i Sør-Varanger
Før utslippene en åpen fjord – 20 km lang fjord fra Kirkenes – Langvasseid.
Utslippene i Langfjorden bryter med «Grunnlovens §92, §108, §112
§92 «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i
denne grunnlov og i for Norge bindende traktater som menneskerettigheter»
Styresmaktene skal respektere Grunnloven og trygge Menneskerettighetene!
§108: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske
folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».
Forholdene er ikke lagt til rette for å sikre den sjøsamiske folkegruppe sin kultur og sitt
samfunnsliv.
§112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og
mangfold bevares. Naturresurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning
som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand om virkningene av planlagte og
iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger»
Statens myndigheter har ikke iverksatt tiltak i henhold til lovens grunnsetninger.
- Menneskerettighetene skal og må beskytte den sjøsamiske folkegruppen, i denne konkrete saken handler det om å gjenopprette det maritime miljøet i Langfjorden.
Langfjorden var en fiskerik fjord for den sjøsamiske- og for den lokale befolkninga,
de fangsta alle arter fisk – fjorden som var ei «matgryte» er nå fisketom, og den er
nær Bøkfjorden som er en nasjonal laksefjord.
- Innløpet til Langfjorden ved Slambanken må mudres/spunses og slammet
må fjernes. Flotasjonskjemikaliet Lilaflot som er svært giftig for alt liv i sjøen ble brukt for
å fjerne kvarts fra malmen og brytes ekstremt langsomt ned i naturen. - Forsoningen er en levende fjord, slik den var føre den ble sperret av slamutslippene
fra Sydvaranger AS – uavhengig av eierforholdene. - I henhold til Konsesjonen er opprydding og gjenoppretting av miljøødeleggelsene av det
marine miljøet i Langfjorden etter gruvedrift Den Norske Stat sitt hele og fulle ansvar.
Samenes folkeforbund mener menneskerettighetene skal og må beskytte den sjøsamiske folkegruppen.
I denne saken handler det om å gjenopprette det maritime miljøet i
Langfjorden. Langfjorden var en fiskerik fjord hvor den sjøsamiske- og den
øvrige lokale befolkning fangsta alle arter fisk, fjorden som var ei «matgryte»
men er nå fisketom fjord. Langfjorden er en sidefjord til den nasjonale laksefjorden Bøkfjord.
Samenes Folkeforbund mener at i henhold til konsesjonsvilkårene er det Statens sitt hele og fulle ansvar å foreta opprydding og gjenoppretting av miljø ødeleggelsene av det marine miljøet i Langfjorden
Vedtatt på landsmøtet 2022
Levert av Gratangen SFF
Samenes Folkeforbund krever en større informasjonsflyt fra Sametinget.
Sametinget må bli flinkere til å kommunisere ut til folket opplysninger om de søknadsbaserte tilskuddsordningene som finnes i tilskuddsportalen.
Sametinget må sørge for at tilskuddsordningene gjøres lettere tilgjengelig, også for den delen av befolkningen som ikke behersker bruk av internettbaserte løsninger.
Det er også ønskelig med større informasjonsflyt fra Sametinget når det gjelder tildeling av midler. Større oppmerksomhet i forbindelse med tildelinger, gir et positivt bilde av hvordan Sametinget er med på å støtte Nordnorsk næringsliv og skape arbeidsplasser.
Bærekraftig reindrift
Resulosjon levert av Langfjordhamn bygdelag. Resolusjon vedtatt på landsmøte 2022
Samenes Folkeforbund har alltid frontet, og mener fortsatt, at reindriften er en viktig samisk kulturbærer. Store deler av reindrifta høster godord om bærekraftig drift, arealmessig og dermed også økonomisk.
Men vi ser at det også er deler av reindrifta som ikke driver bærekraftig, den delen som har for høyt antall rein i forhold til beitegrunnlag. Samenes Folkeforbund vil henstille til alle innen reindrift å sørge for at forskriften om fastsettelsen av øvre reintall per sidaandel følges.
Dette vil gi god dyrevelferd, bedre økonomi og styrke reindriftas omdømme.
Norsk matvaresikkerhet og matforsyning
Resolusjon levert av Sør_Varanger sjølaksefiskarlag. Vedtatt på landsmøtet 2022
Norge må være beredt i alle sammenhenger, også i krise og krig. Produksjon av mat på alle nivåer må opprettholdes, beredskapen skal være vår trygghet.
I landbruksnæringa er det krav om at båsfjøs skal utfases og kun lausdrift skal tillates. Det er store kostnader i å bygge nye driftsbygninger og/ eller bygge om til lausdrift. Lausdrift krever også større enheter og større arealer. I et land med bratte lier og trange fjorder, der småbruk er løsningen, er dette ikke mulig. Bonden ser ingen annen løsning enn å legge ned driften, og jorder blir liggende brakk og gror igjen. For å redde norsk landbruk og sikre norsk matforsyning og beredskap, ber Samenes Folkeforbund om at båsfjøs for all fremtid opprettholdes og driftes som i dag.
Pukkellaks
Levert av Sør_Varanger sjølaksefiskarlag. Vedtatt på landsmøtet 2022
Stansen i sjølaksefiske i store deler av landet i 2021 halverte antall sjølaksefiskere i Norge.
Vi fikk dermed ikke tilstrekkelig mulighet til å delta i fangsten av de enorme mengder pukkellaks som gikk inn i fjordene og senere på elv. Det er vanskelig å ha respekt for en slik lakseforvaltning. Halve Norge ble kastet på land med de nye forskriftene foran 2021 sesongen, der hele kysten fra Troms til Svenskegrensen ble STENGT for sjølaksefiske. Samtidig ble Tanafjorden og kysten utenfor stengt. Til tross for dette fanget de få av oss i Norge som fikk lov å fiske, hele 72 tonn pukkellaks, det forteller litt om de enorme mengdene som var i sjøen i 2021 og sist men viktigst hvilket potensiale sjølaksefisket har for å fange pukkellaks.
Pukkellaksen må fangstes så snart den kommer inn til kysten og inn i fjordene.
Samenes Folkeforbund krever at sjølaksefiske organisasjoner blir representert i myndighetenes kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks, likeså at en felles valgt representant fra sjølaksefiskerne tas med i ordinær forvaltningen .
Vi må alle få anledning til å bidra best mulig, og da må det legges til rette for at både vi sjølaksefiske og interesse grupperinger i elvene på hver sin måte kan fange mest mulig pukkellaks.