Fordeling av fiskeinnsats og fangst mellom elv og sjø
MD sitat: «Det er registrert om lag 900 sjølaksefiskere som driver et nærings-, fritids- og/eller husbehovsfiske. Av disse fisker om lag 50% i Finnmark. Fiske med faststående budne redskaper er knyttet til grunneierretten. Både antallet registrerte sjølaksefiskere og fiskeinnsatsen har i mange år hatt en nedadgående trend», sitat slutt.
Det MD har glemt å informere om er at det var staten som i sin tid reduserte antall sjølaksefiskere og det var staten som siden 1989 har redusert fisketida med 80%, derfor viser, grafen nedenfor i klartekst en nedadgående trend og det er MDs eget ansvar.
Figur 1. Fangstinnsats (antall redskapsdøgn) i sjøfisket i perioden 1998-2014.
Sitat MD: «Elvefisket disponeres av grunneiere langs vassdragene. De kan fiske selv, selge fiskekort eller leie ut fiskeretten. De senere år har i underkant av 100 000 fritidsfiskere årlig fisket i norske lakseelver; antallet har gått noe ned de siste årene, antakelig delvis som følge av færre returnerende laks til vassdragene og strengere reguleringer. Mer enn 90% av innbetalingene til Statens fiskefond kommer fra sportsfiske. Av den totale beskatningen i 2015 ble ca. 350 tonn fanget i elv, mens vel 233 tonn ble fanget i sjølaksefisket (fordeling 60/40)», sitat slutt.
Figur 2. Rapportert fangst (tonn) av laks i Norge i perioden 1980-2015 (rømt oppdrettslaks er inkludert). Gjenutsatt laks er ikke inkludert i totalen da disse kan bli fanget flere ganger.
Vi savner en forklaring på hvorfor denne utviklinga er så negative for sjølaksefisket, i tillegg er det en stor sannsynlighet for at drivgarnsfisket utafor Finnmarkskysten etter laks av båter fra Troms og sørover ligger inne i fangststatistikken for perioden 1983-1989.
Samenes Folkeforbund krever på vegne av sjølaksefiskerne å få delta aktivt med forbedring av laksestammer i sjø, vårt inntrykk er at det kun er elvefiskerne som får samarbeide med MD som styrer utviklingen. De styrer fisketider, områder og redskapstyper, det mest uforståelige tilfellet i senere tid var i 2013. Da ble det konstatert at gytebestanden i enkelte elver var under gytebestandsmålet og derfor måtte det avkortes med ca 2 uker for sjølaksefisket, mens elvefiskerne fikk fortsette fisket på gyteplassen ut august måned.
Hvorfor ble det fortsatt tillatt å fiske i elver det allerede var antatt lite gytelaks? Vi er kjent med at det ved enkelte elver er planer om at det ved fredning skal strekninger fredes først fra øverste
strekning, videre strekning ned til sjøen. Det bør være mer fornuftig å frede fra allerede fredet sjøområde og oppover.
Det bør også kreves fredning av elver dersom vannstanden kommer under et visst på forhånd fastsatt nivå. Sjølaksefiskerne krever å bli part i arbeidet når fredninger både i elv og sjø skal innføres.