Kulturinnslag fremført av Guro Bakken 
Leders tale til Landsmøtet
Landsmøtet starter
Fra landsmøte salen. 
Landsmøte salen 
Landsmøte salen
Samferdsel og turisme
SFF vil arbeide for at reiseliv og satsing på turisme videreutvikles.
Turismen i de samiske områder må være av en slik art at det gjenspeiler det unike
for hvert område i Sapmi.
For å lykkes med med turistsatsingen må det opprettholdes akseptable rutetilbud
sjøveien til veiløse sjøsamiske samfunn lang kysten. Båt og ferge tilbudet til
veiløse samfunn er infrastruktur som må opprettholdes. Det skal være attraktivt å bo
og arbeide også på mindre steder. SFF mener at høye reisekostnader i Nord-Norge
framstår som en hemsko for naturlig aktivitet og utvikling innen landsdelen og er
distriktsfiendtlig.
SFF krever et kraftig løft og opptrapping av bevilgningene til fylkesveiene som er en
viktig korridor for sikker transport av fisk og andre varer fra den nordligste
landsdelen.
Det må være i fellesskapets interesse at vi ivaretar og opprettholder aktiv bosetting
og næringsliv i distriktene
SFF vil styrke samiske nærområder
SFF vil arbeide for at våre nærområder blir forvaltet slik at vi i fellesskap kan bruke og utnytte områdene til det beste for alle lokale interesser.
Det er viktig å ha et rikt og inkluderende fellesskap mellom alle folkegruppene i de samiske bosettingsområdene. Alle som bebor områdene i nord skal i fellesskap ha tilgang og bruksrettigheter til disse områdene.
SFF ønsker å bidra til å forhindre utbygging av vindmøller i sårbar natur i Norge, spesielt der tradisjonelle næringer har sitt virke. Ved utnyttelse av naturressurser som for eksempel minikraftverk, vindkraftverk, oppdrett, gruvedrift o.l skal det komme lokalsamfunn til gode ved at en del av overskuddet tilbakeføres lokalsamfunnet. Eksisterende vannkraftverk må oppgraderes med ny teknologi.
Stans i fisket etter laks, sjøørret og sjørøye.
Klima- og Miljødepartementet har sluttet seg til forslaget fra Miljødirektoratet om å stanse fisket i sjø etter laks, sjøørret og sjørøye.
De nye bestemmelsene gjelder i kystområdene sør for Finnmark, først som en prøveordning for fiskesesongen 2021.
Samenes Folkeforbund har reagerer sterkt på dette. Et slikt forbud griper direkte inn i hverdagen til de som bor langs kysten.
I utgangspunktet burde det gjøre tiltak for å bevare bestanden, men man burde kanskje ha gjort begrensninger «all over». Også fisket i elver burde ha vært stoppet, alle fiskere burde tatt sin del av dugnaden.mener SFF.
Vi er vant til dugnad i Norge nå. Alle burde tatt sin del. Da kunne vi ha akseptert det. Men dette går direkte på den sjøsamiske kulturen og levemåten.
Vi mener det over år har vært slik at sjøsamenes rettigheter innskrenkes.
Det gir et inntrykk av at det er en politikk som har fått lov til å utvikle seg, i feil retning. I mai i fjor kom departementet med plutselige bestemmelser om at det var forbudt med kilenotsgarn øst for Lyngen. Det er snakk om tradisjoner som har vart i flere hundre år. Og dette uten at noen får komme med motforestillinger.
– Hvis det skal skrenkes inn ytterligere er det med på å frarøve sjøsamene sine rettigheter til fiske i sjø.
Konsekvensen av dette vil jo bli at om noen år er næringen borte.
En slik utvikling kan vi ikke akseptere. Samenes Folkeforbund vil arbeide for å at det kan bo folk langs kysten for all femtid ved å verne om viktige kyst og fjordkulturen.
Vil styrke fokuset på kysten
Samenes Folkeforbund går til valg med klare løfter om styrket fokus på kysten. Men vi må ikke glemme de samiske kjerneområder på Finnmarksvidda. Reindrift er den største samiske kulturbæreren.
Vi opplever at Sametinget er en tungrodd organisasjon. Viljen til å gjennomføre politiske vedtak er gjennomgående et problem. SFF ønsker å bevare og utvikle Sametinget, og dermed styrke organets posisjon hos befolkningen. Vi vil foreslå noen omprioriteringer i et budsjett på 420 millioner kroner.
SFF ønsker å bevare og utvikle Sametinget, derfor må organets legitimitet hos befolkningen styrkes. Vi vil foreslå noen omprioriteringer i et budsjett på 420 millioner kroner. Vi vil føre mer penger ut til samiske samfunn på bekostning av administrasjonen på Sametinget. Antall ansatte reduseres ved naturlig avgang og vakante stillinger. Vårt fokus er også på språk, kultur og samisk samfunnsliv. Vi vil også verne om reindriften ved at areal til reindriften ikke blir innskrenket ytterlig. Vi er også motstandere av storindustri, vindmølleparker og kraftlinjer.
SFF vil nekte bruk av aktive redskaper innenfor firemilsgrensen. Reketrålere kan imidlertid operere som i dag.
Stein Are Olsen 1.kandidat for SFF Gaisi Valgkrets
I miljøsammenheng er Samenes Folkeforbund/SFF særskilt opptatt av miljøet både på land og i hav
I miljøsammenheng er Samenes Folkeforbund/SFF særskilt opptatt av miljøet både på land og i hav, vi drømmer om og ser fram til at vår kunnskap blir anerkjent.
Grunnlaget for å bo langs kysten og ved fjordene er i hovedsak å utøve vår kultur som er fiske og fangst i kombinasjon med landbruk.
Myndighetene må ta inn over seg og forstå at i Sápmi har vi en annen kultur og tolker verdiskapning på en annen måte enn økonomer og forskere. Vi tenker annerledes enn en godt betalte samfunnstopp som vil ta fra oss ekstra utkomme i Sápmi.
Vi vil kjempe for vår sjøsamiske kultur, kyst- og fjordkulturen og for fiskarbonden. Vi mener det er viktig å lytte til den enorme kunnskapen som fiskarbonden innehar.
I denne sammenheng ber SFF den norske stat om å revurdere beslutningen om at båsfjøs ikke skal være lovlig etter 2030. SFF er kjent med at mange bruk – av økonomiske grunner legger ned melkeproduksjon når tillatelse om drift av båsfjøs opphører.
Fortsett å lese «I miljøsammenheng er Samenes Folkeforbund/SFF særskilt opptatt av miljøet både på land og i hav»Vi arbeider for våre rettigheter – vår kultur og språk
Yrja Hammer/Lebesby, Tor Mainer Bergersen og Astrid Anie Daniloff/Sør-Varanger
Listekandidater Østre valgkrets
Vi arbeider for våre rettigheter – vår kultur og språk – framtid for samefolket!
Når vi har fødselsdag blir vi bare mer og mer skrøpelig etter hvert som åran går, tilslutt forsvinner vi og blir borte. Men det er ikke tilfelle med Sami albmotbeaivi/Samefolkets dag som blir sprekere og sprekere etter som åran går og som i 2017 feira 100 årsdag.
Til tross for alle utfordringene gjennom hundreder av år, har samefolket på flere områder vunnet frem og blitt hørt, men det er fortsatt mange oppgaver å løse før målet er nådd. Mye kunne vært gjort annerledes eksempelvis Alta-saken, det positive var at samefolket fikk gjennomslag for noen av sine saker, blant annet ble Sametinget etablert, vi kan undre om vi uten Alta-saken hadde vært der vi er i dag.
Men tida og frykten for det ukjente har forhåpentligvis hjulpet oss videre.
Seinere har vi fått Finnmarkseiendommen, vi eier land og vann sjøl, FeFo sender ut all informasjon både på samisk og norsk.
Språk er viktig – det handler om røtter og tilhørighet, vi snakker nord-samisk og noen få snakker øst-samisk.
Fornorskingspolitikken var nok hovedårsaken til at folk spesielt i sjøsamiske områder slutta å snakke språket, det var ikke tillatt å snakke samisk på skolen.
Vi tenker at vi må tilgi for myndighetene kunne ikke forstå hva dem gjorde i sin streben i å etterleve fornorskingspolitikken.
Samisk er et vanskelig språk, men det går an å lære, og det er viktig at vi begynner tidlig, og at vi snakker det hjemme – bruk de ordene vi kan, det er da flott å kunne flere språk. Sametinget bevilger penger til språkopplæring også for voksne, det er bare å melde seg på kurs, vi må ta språket tilbake.
Språk og kultur hører nøye sammen, vi må etterstrebe verne om og ta tilbake språket og kulturen så langt det er mulig.
Samenes Folkeforbund/SFF vil når vi kommer på Sametinget arbeide særskilt for den sjøsamiske kulturen og det samiske språket.
Yrja Hammer/Lebesby Tor Mainer Bergersen/Astrid Anie Daniloff/Sør-Varanger
Listekandidater Østre valgkrets
Den sagnomsuste stillehavslaksen
Sjølaksefiskerne har fått 80% av fisketida innskrenka i løpet av de siste 10-årene hvor målet hele tida har vært og er; Mer fisk i elv til fordel for sports- turist og fremmedfiskerne – jubelen skulle stått høyt i taket, dem har fått alt både atlantisk laks og stillehavslaks på elv, dem kan velge og vrake.
Fortsett å lese «Den sagnomsuste stillehavslaksen»Pukkellaks
Store mengder pukkellaks har invadert kysten og fjordene i hele Nord-Norge og er nå begynt å gå opp i elver!
Sør-Varanger sjølaksefiskarlag får stadig henvendelser fra fiskere inklusive sjølaksefiskere angående pukkellaks som er kommet inn til kysten og i fjordene, en art som har vært i elver og fjorder i Varangerområdet siden midten av 1960 årene og som sjølaksefiskerne i flere tiår har fangsta storemengder av. Les mer i vedlagte fil.