Staten svekker lokal kunnskap – mens bjørnefrykten vokser

Av Samenes Folkeforbund Østre-Valgkrets

Rovdyrforvaltning og brunbjørn i nordøst: Lokal kunnskap og forskningsmiljø som nøkkelfaktorer

Den økende tilstedeværelsen av brunbjørn i Sør-Varanger, særlig i Jarfjord-området, har skapt betydelig uro i lokalbefolkningen. Det rapporteres om bjørner som oppholder seg i nærheten av bebyggelse over lengre tid uten å la seg skremme. Fagmiljøet ved NIBIO Svanhovd har påpekt at denne atferden ikke er normal og gir grunn til bekymring.

For å ivareta tryggheten til både befolkning og beitedyr, må det gjennomføres flere uttak av bjørn, i henhold til naturmangfoldloven §§ 17 og 17a. Tidligere ble det vedtatt et årlig uttak øst for Neidenelva, selv om bestanden da var lavere enn i dag. Nå er det registrert minst 14 forskjellige bjørner bare i Jarfjord – trolig er tallet enda høyere. Dette tilsier en klar oppskalering i antall tillatte uttak.

Jarfjord er ikke definert som et kjerneområde for brunbjørn. Utenfor kjerneområdene skal beitedyr prioriteres, og det skal legges lavere terskel for felling av rovdyr. I år er en bjørn felt i Jarfjord i forbindelse med på turgåer. Likevel har Sør-Varanger fortsatt en av Norges tetteste bjørnbestander.

Samtidig har myndighetene valgt å svekke det lokale fagmiljøet: I 2022 ble viktig forskningsarbeid på brunbjørn flyttet fra NIBIO Svanhovd til NINA i Trondheim. Dette innebærer at blant annet analyser av prøver av bjørn-ekskrementer nå sendes til sentrale institusjoner – til tross for at Sør-Varanger er et av områdene med størst forekomst av brunbjørn.

Samenes Folkeforbund krever at alle slike analyser umiddelbart tilbakeføres til NIBIO Svanhovd. Det er både faglig og samfunnsmessig riktig at prøvene behandles der kompetansen og tilstedeværelsen finnes. Det er nærmest uforståelig at slike oppdrag fratas lokalmiljøet. Samtidig som det snakkes mye om fraflytting og behov for meningsfullt arbeid i Øst-Finnmark, fjerner staten viktige fag oppgaver og arbeidsplasser. Dette svekker både forskning, beredskap og forvaltning – og gir inntrykk av at lokal kunnskap undervurderes til fordel for skrivebordteori fra sentralt hold. Slik behandling oppleves som både unødvendig og i strid med lovens intensjoner om lokal medvirkning og bærekraftig ressursforvaltning.

Samenes Folkeforbund mener at en kunnskapsbasert og ansvarlig forvaltning av store rovdyr i nordøst må bygge på en kombinasjon av lokal kunnskap og tilstedeværende forskningsmiljø ved NIBIO Svanhovd. Senteret har unik kompetanse innen genetiske analyser, feltarbeid og rådgivning, og må styrkes – ikke svekkes.

Vi krever derfor følgende:

  • Økt uttak av brunbjørn i Sør-Varanger, spesielt utenfor kjerneområder.
  • At genetiske analyser og rådgivning igjen legges til NIBIO Svanhovd.
  • At analyser av biologiske prøver fra brunbjørn tilbakeføres til Svanhovd.
  • Økt statlig støtte til Svanhovd for å styrke det lokale forskningsmiljøet.
  • At lokal kunnskap tas aktivt i bruk som premiss for framtidig rovdyrforvaltning.

Kjernekraft i Nord-Norge: En bærekraftig energiløsning

Balsfjord kommune har meldt seg inn i organisasjonen Norske kjernekraftkommuner. det burde flere kommuner i Nord-Norge gjøre.

Samenes Folkeforbund mener at energipolitikken må bygge på prinsippet om sikker og bærekraftig produksjon med lavest mulig klimautslipp og miljøbelastning. Det viktigste er å sikre nok energi til å dekke samfunnets behov, samtidig som man tar hensyn til natur og lokalsamfunn.

Fortsett å lese «Kjernekraft i Nord-Norge: En bærekraftig energiløsning»

Allierte styrker i Øst-Finnmark

Uttalelse fra Samenes Folkeforbund Østre valgkrets
Samenes Folkeforbund har – på lik linje med resten av samfunnet – full forståelse for behovet
for militær tilstedeværelse og øvelser i Øst-Finnmark, også sammen med allierte styrker. Et
troverdig forsvar krever både øving og nærvær i hele landet, ikke minst i nordområdene.

Fortsett å lese «Allierte styrker i Øst-Finnmark»

Bygg vei fra Sandfjord til Syltefjord – gi liv til kystsamfunnene

Av Samenes Folkeforbund -Østre Valgkrets

I en tid der mange bygder i Finnmark opplever nedbygging av tjenester og dårligere infrastruktur, finnes det fortsatt muligheter som kan snu utviklingen. En av disse mulighetene er bygging av vei mellom Sandfjord og Syltefjord – et prosjekt som både vil styrke beredskapen, redusere miljøutslipp og åpne for økt lokal verdiskaping.

Fortsett å lese «Bygg vei fra Sandfjord til Syltefjord – gi liv til kystsamfunnene»

Samisk fellesskap – staten avgjør asyl

I kjølvannet av at Samisk parlamentarisk råd (SPR), bestående av de nordiske sametingene, har bedt myndighetene om å innvilge asyl til en russisk same som nå oppholder seg i Harstad, har det oppstått debatt: Er norske og russiske samer egentlig samme folk – og gir dette i så fall grunnlag for asyl på særskilte vilkår i Norge?

Sametingspresident Silje Karine Muotka forsvarer SPRs engasjement og viser til at asylsøkeren befinner seg i sitt hjemområde i Harstad.

Når SPR uttrykker støtte til en enkeltperson som søker asyl, handler det om solidaritet med et medlem av vårt fellesskap – ikke om å overprøve myndighetenes ansvar. Det er den norske stat, gjennom sine rettslige og forvaltningsmessige organer, som avgjør asylsøknader. Dette er og skal være et statlig ansvar – ikke SPRs eller Sametingets.

Men det betyr ikke at vi skal vende ryggen til våre egne. Det samiske fellesskapet strekker seg over landegrensene. Når en av oss søker hjelp, er det ikke tid for å stille spørsmål ved om vedkommende er “samisk nok”. Da må vi møte situasjonen med respekt og omtanke – samtidig som vi anerkjenner at det er staten som til slutt vurderer om vilkårene for asyl er oppfylt.

VEIEN TIL NERVEI

Samenes Folkeforbund/SFF støtter helhjertet folket i fiskeribygda Nervei sin utrettelige kamp for å bygge vei, vei er et sentralt grunnlag for oss alle uavhengig av bosted, det er også sannhet for den sjøsamiske bygda i Tanafjorden hvor fiske er hovednæringa.
En godt fremkommelig vei både sommer og vinter vil lette adkomst og tilgang til
kommunesenter, flyplass, lege, etc og gi befolkningen en hverdag som vil føles tryggere. En helårsvei sikrer transport av varer og tjenester til bygda og vil være et stort framskritt for bygda.
Eksisterende vei er bygd med lokalbefolkninga sin innsats, med tilskudd fra Finnmark
fylkeskommune og annen støtte, det er stort behov for utbedring/oppgradering og da er det nødvendig med bevilgninger.
SFF krever at kommune- og fylkespolitikere kjenne sin besøkelsestid og snarest sikrer
bevilgninger til oppgradering og ferdigstillelse av veien.
SFF landsmøte

Landsmøteresolusjon
Tromsø 19.09.21

Vi arbeider for våre rettigheter – vår kultur og språk

Yrja Hammer/Lebesby, Tor Mainer Bergersen og Astrid Anie Daniloff/Sør-Varanger

Listekandidater Østre valgkrets

Vi arbeider for våre rettigheter – vår kultur og språk – framtid for samefolket!

Når vi har fødselsdag blir vi bare mer og mer skrøpelig etter hvert som åran går, tilslutt forsvinner vi og blir borte. Men det er ikke tilfelle med Sami albmotbeaivi/Samefolkets dag som blir sprekere og sprekere etter som åran går og som i 2017 feira 100 årsdag.

Til tross for alle utfordringene gjennom hundreder av år, har samefolket på flere områder vunnet frem og blitt hørt, men det er fortsatt mange oppgaver å løse før målet er nådd. Mye kunne vært gjort annerledes eksempelvis Alta-saken, det positive var at samefolket fikk gjennomslag for noen av sine saker, blant annet ble Sametinget etablert, vi kan undre om vi uten Alta-saken hadde vært der vi er i dag.
Men tida og frykten for det ukjente har forhåpentligvis hjulpet oss videre.
Seinere har vi fått Finnmarkseiendommen, vi eier land og vann sjøl, FeFo sender ut all informasjon både på samisk og norsk.

Språk er viktig – det handler om røtter og tilhørighet, vi snakker nord-samisk og noen få snakker øst-samisk.
Fornorskingspolitikken var nok hovedårsaken til at folk spesielt i sjøsamiske områder slutta å snakke språket, det var ikke tillatt å snakke samisk på skolen.

Vi tenker at vi må tilgi for myndighetene kunne ikke forstå hva dem gjorde i sin streben i å etterleve fornorskingspolitikken.
Samisk er et vanskelig språk, men det går an å lære, og det er viktig at vi begynner tidlig, og at vi snakker det hjemme – bruk de ordene vi kan, det er da flott å kunne flere språk. Sametinget bevilger penger til språkopplæring også for voksne, det er bare å melde seg på kurs, vi må ta språket tilbake.

Språk og kultur hører nøye sammen, vi må etterstrebe verne om og ta tilbake språket og kulturen så langt det er mulig.

Samenes Folkeforbund/SFF vil når vi kommer på Sametinget arbeide særskilt for den sjøsamiske kulturen og det samiske språket.

Yrja Hammer/Lebesby Tor Mainer Bergersen/Astrid Anie Daniloff/Sør-Varanger

Listekandidater Østre valgkrets

Samenes Folkeforbund er positiv til at konsultasjoner med samiske interesser lovfestes

Samenes Folkeforbund fremmer følgende høringsuttalelse til endringer i sameloven mv.
(konsultasjoner)

Samenes Folkeforbund (SFF) støtter regjeringens forslag om å lovfeste konsultasjonsplikten med samiske interesser, og forslaget til veileder om konsultasjoner for kommuner og fylkeskommuner.

Fortsett å lese «Samenes Folkeforbund er positiv til at konsultasjoner med samiske interesser lovfestes»

Likeverd for alle

-LIKEVERD FOR ALLE-

Samenes Folkeforbund (SFF) Sámiid Álbmotlihttu (SÁL)

vil arbeide for en sterkere representasjon for kystbefolkningen på Sametinget. Med større fokus på den sjøsamiske kulturen og identiteten som er i ferd med å forsvinne.

Vi vill bidra til at flere får muligheten til å lære samisk språk.

SFF representerer nye ideer og nye tanker i samepolitikken.

Derfor er vårt motto – LIKEVERD FOR ALLE-

En stemme til SFF er en stemme til det samiske mangfold.

Bruk stemmeretten. STEM SFF.

Godt valg!

På vegne av Samenes Folkeforbund (SFF) adm.
Liv Olaug Slettli Henrik Kolstrøm
Ingvi E. Luthersson»

 

Webhotell levert av Nordic Hosting AS