Politikk | Samenes Folkeforbund SFF

Kjernekraft i Nord-Norge: En bærekraftig energiløsning

Balsfjord kommune har meldt seg inn i organisasjonen Norske kjernekraftkommuner. det burde flere kommuner i Nord-Norge gjøre.

Samenes Folkeforbund mener at energipolitikken må bygge på prinsippet om sikker og bærekraftig produksjon med lavest mulig klimautslipp og miljøbelastning. Det viktigste er å sikre nok energi til å dekke samfunnets behov, samtidig som man tar hensyn til natur og lokalsamfunn.

For å oppnå dette må Norge satse på flere energikilder. Vi mener det er nødvendig med økt forskning og utvikling innen kjernekraft, inkludert bruk av torium og andre alternative brenselskilder. Kjernekraft har lavt klimaavtrykk, høy energitetthet, god forsyningssikkerhet og kan være en stabil og rimelig energikilde i fremtiden.

Kjernekraft vinner over vindkraft.

Når vi ser på verdi og kraftproduksjon over tid, er svaret knusende klart:

Et småmodulært kjernekraftverk (SMR) produserer stabil strøm i 80–100 år, med nok kraft til både husstander og næringsliv – pluss et overskudd som kan forsterke hele regionen.

Arealet: Bare én fotballbane.

Samtidig krever vindkraft enorme naturområder, skaper støy, inngrep og usikker produksjon, og må skiftes ut langt oftere.

Finland og Sverige har allerede kjernekraft – hvorfor ikke Norge? Dette er ikke noe vi får på plass over natten, men fremtiden venter ikke. Vi burde startet for lenge siden.

La oss begrave vindkraftspøkelset for godt – både på land og til havs – og satse på ren, stabil og langsiktig kjernekraft.

Vannkraft

Samtidig må eksisterende vannkraftverk oppgraderes og moderniseres for å øke produksjonen uten å ta i bruk nye, sårbare naturområder. Det må også bygges ut et kraftnett i Finnmark som står klart til å ta imot ny produksjonskapasitet i landsdelen.

Særlig i Nord-Norge er det viktig å satse på alternativer til vindkraft, ettersom store vindturbinanlegg ofte kommer i konflikt med reindrift og andre tradisjonsrike samiske næringer. Skal det være mulig å utvikle landsdelen på en bærekraftig måte og i reell sameksistens med samisk kultur og næringsutøvelse, må energipolitikken ta hensyn til disse forholdene. Kjernekraft og modernisert vannkraft representerer i så måte viktige alternativer som både ivaretar energibehovet og reduserer arealinngrep.

Norge har gode forutsetninger for trygg kjernekraftproduksjon og forsvarlig håndtering av avfall, samtidig som de miljømessige konsekvensene er begrensede sammenlignet med flere andre teknologier. Samenes Folkeforbund mener derfor at kjernekraft må få en naturlig plass i framtidens norske energimiks.

Allierte styrker i Øst-Finnmark

Uttalelse fra Samenes Folkeforbund Østre valgkrets
Samenes Folkeforbund har – på lik linje med resten av samfunnet – full forståelse for behovet
for militær tilstedeværelse og øvelser i Øst-Finnmark, også sammen med allierte styrker. Et
troverdig forsvar krever både øving og nærvær i hele landet, ikke minst i nordområdene.

Fortsett å lese

Bygg vei fra Sandfjord til Syltefjord – gi liv til kystsamfunnene

Av Samenes Folkeforbund -Østre Valgkrets

I en tid der mange bygder i Finnmark opplever nedbygging av tjenester og dårligere infrastruktur, finnes det fortsatt muligheter som kan snu utviklingen. En av disse mulighetene er bygging av vei mellom Sandfjord og Syltefjord – et prosjekt som både vil styrke beredskapen, redusere miljøutslipp og åpne for økt lokal verdiskaping.

Fortsett å lese

Samisk fellesskap – staten avgjør asyl

I kjølvannet av at Samisk parlamentarisk råd (SPR), bestående av de nordiske sametingene, har bedt myndighetene om å innvilge asyl til en russisk same som nå oppholder seg i Harstad, har det oppstått debatt: Er norske og russiske samer egentlig samme folk – og gir dette i så fall grunnlag for asyl på særskilte vilkår i Norge?

Sametingspresident Silje Karine Muotka forsvarer SPRs engasjement og viser til at asylsøkeren befinner seg i sitt hjemområde i Harstad.

Når SPR uttrykker støtte til en enkeltperson som søker asyl, handler det om solidaritet med et medlem av vårt fellesskap – ikke om å overprøve myndighetenes ansvar. Det er den norske stat, gjennom sine rettslige og forvaltningsmessige organer, som avgjør asylsøknader. Dette er og skal være et statlig ansvar – ikke SPRs eller Sametingets.

Men det betyr ikke at vi skal vende ryggen til våre egne. Det samiske fellesskapet strekker seg over landegrensene. Når en av oss søker hjelp, er det ikke tid for å stille spørsmål ved om vedkommende er “samisk nok”. Da må vi møte situasjonen med respekt og omtanke – samtidig som vi anerkjenner at det er staten som til slutt vurderer om vilkårene for asyl er oppfylt.

VEIEN TIL NERVEI

Samenes Folkeforbund/SFF støtter helhjertet folket i fiskeribygda Nervei sin utrettelige kamp for å bygge vei, vei er et sentralt grunnlag for oss alle uavhengig av bosted, det er også sannhet for den sjøsamiske bygda i Tanafjorden hvor fiske er hovednæringa.
En godt fremkommelig vei både sommer og vinter vil lette adkomst og tilgang til
kommunesenter, flyplass, lege, etc og gi befolkningen en hverdag som vil føles tryggere. En helårsvei sikrer transport av varer og tjenester til bygda og vil være et stort framskritt for bygda.
Eksisterende vei er bygd med lokalbefolkninga sin innsats, med tilskudd fra Finnmark
fylkeskommune og annen støtte, det er stort behov for utbedring/oppgradering og da er det nødvendig med bevilgninger.
SFF krever at kommune- og fylkespolitikere kjenne sin besøkelsestid og snarest sikrer
bevilgninger til oppgradering og ferdigstillelse av veien.
SFF landsmøte

Landsmøteresolusjon
Tromsø 19.09.21

Vi arbeider for våre rettigheter – vår kultur og språk

Yrja Hammer/Lebesby, Tor Mainer Bergersen og Astrid Anie Daniloff/Sør-Varanger

Listekandidater Østre valgkrets

Vi arbeider for våre rettigheter – vår kultur og språk – framtid for samefolket!

Når vi har fødselsdag blir vi bare mer og mer skrøpelig etter hvert som åran går, tilslutt forsvinner vi og blir borte. Men det er ikke tilfelle med Sami albmotbeaivi/Samefolkets dag som blir sprekere og sprekere etter som åran går og som i 2017 feira 100 årsdag.

Til tross for alle utfordringene gjennom hundreder av år, har samefolket på flere områder vunnet frem og blitt hørt, men det er fortsatt mange oppgaver å løse før målet er nådd. Mye kunne vært gjort annerledes eksempelvis Alta-saken, det positive var at samefolket fikk gjennomslag for noen av sine saker, blant annet ble Sametinget etablert, vi kan undre om vi uten Alta-saken hadde vært der vi er i dag.
Men tida og frykten for det ukjente har forhåpentligvis hjulpet oss videre.
Seinere har vi fått Finnmarkseiendommen, vi eier land og vann sjøl, FeFo sender ut all informasjon både på samisk og norsk.

Språk er viktig – det handler om røtter og tilhørighet, vi snakker nord-samisk og noen få snakker øst-samisk.
Fornorskingspolitikken var nok hovedårsaken til at folk spesielt i sjøsamiske områder slutta å snakke språket, det var ikke tillatt å snakke samisk på skolen.

Vi tenker at vi må tilgi for myndighetene kunne ikke forstå hva dem gjorde i sin streben i å etterleve fornorskingspolitikken.
Samisk er et vanskelig språk, men det går an å lære, og det er viktig at vi begynner tidlig, og at vi snakker det hjemme – bruk de ordene vi kan, det er da flott å kunne flere språk. Sametinget bevilger penger til språkopplæring også for voksne, det er bare å melde seg på kurs, vi må ta språket tilbake.

Språk og kultur hører nøye sammen, vi må etterstrebe verne om og ta tilbake språket og kulturen så langt det er mulig.

Samenes Folkeforbund/SFF vil når vi kommer på Sametinget arbeide særskilt for den sjøsamiske kulturen og det samiske språket.

Yrja Hammer/Lebesby Tor Mainer Bergersen/Astrid Anie Daniloff/Sør-Varanger

Listekandidater Østre valgkrets

Samenes Folkeforbund er positiv til at konsultasjoner med samiske interesser lovfestes

Samenes Folkeforbund fremmer følgende høringsuttalelse til endringer i sameloven mv.
(konsultasjoner)

Samenes Folkeforbund (SFF) støtter regjeringens forslag om å lovfeste konsultasjonsplikten med samiske interesser, og forslaget til veileder om konsultasjoner for kommuner og fylkeskommuner.

Fortsett å lese

Stopp fri kjøring av vannskutere i våre vassdrag og ferskvann.

Samenes Folkeforbund er helt imot bruk av vannskutere på vassdrag og i ferskvann.

Vi mener at det også må innføres strenge krav til desinfisering ved bruk av vannskutere, på grunn av faren for overføring av smitte av sykdommer som Gyrodactylus Salaris.

Fortsett å lese «Stopp fri kjøring av vannskutere i våre vassdrag og ferskvann.»

Likeverd for alle

-LIKEVERD FOR ALLE-

Samenes Folkeforbund (SFF) Sámiid Álbmotlihttu (SÁL)

vil arbeide for en sterkere representasjon for kystbefolkningen på Sametinget. Med større fokus på den sjøsamiske kulturen og identiteten som er i ferd med å forsvinne.

Vi vill bidra til at flere får muligheten til å lære samisk språk.

SFF representerer nye ideer og nye tanker i samepolitikken.

Derfor er vårt motto – LIKEVERD FOR ALLE-

En stemme til SFF er en stemme til det samiske mangfold.

Bruk stemmeretten. STEM SFF.

Godt valg!

På vegne av Samenes Folkeforbund (SFF) adm.

Liv Olaug Slettli Henrik Kolstrøm

Ingvi E. Luthersson»

Hvorfor vil Samenes Folkeforbund inn på Sametinget?

Maria Hammer listekandidat Gasisi valgkrets

Hvorfor vil SFF inn på Sametinget?

Vi vil inn på Sametinget for å bidra med representasjon til en gruppe som så langt har vært lite eller marginalt representert innfor samepolitikken: kystbefolkningen, de som kanskje fikk opplevde de sterkeste konsekvensen i forhold til fornorskingspolitikken.

Samisk ble et symbol på lavere sosial rang, og fornorskningen bidro dermed ikke bare til tap av språk, men også identitet og kultur. Mine forfedre, helt ned til besteforeldre, hadde samisk som morsmål. Jeg kan ikke mer enn ett og annet samisk ord som har sneket seg videre vår «norske dialekt» og som har blitt til lokalt vokabular. Når det gjelder stedsnavn, så er de alle samiske. Dette innebærer at jeg kunne vært tospråklig. Dersom man ser på fornorskningen som en politikk som frarøvet kystfolket i nord kultur og identitet, så blir det galt at man skal bruke samisk språk for å bestemme politiske rettigheter.

Befolkningen langs kysten i nord kan fort bli en utrydningstruet art dersom det ikke i større grad legges til rette får kystsamisk bo- og levemønster. Da må rettigheter og fordelinger være rettferdige i forhold til historikk og etnisitet. Derfor er det behov for sterkere representasjon for kystbefolkningen. Som et ledd i å ta tilbake en kultur og identitet som er i ferd med å forsvinne, ønsker vi mer fokus på tilbud om samisk undervisning i områder hvor alle snakket samisk for 100 år siden.

Fortsett å lese «Hvorfor vil Samenes Folkeforbund inn på Sametinget?»