Av Samenes Folkeforbund
Praksisen med såkalt «fang og slipp» (catch & release) i laksefiske må stanses. Den er i strid med norsk lov, setter føre-var-prinsippet til side og bryter med all samisk forståelse for natur og ressursbruk.
«Fang og slipp» betyr at laks fanges for rekreasjon – ikke matauk – og slippes ut igjen, ofte med varige skader eller døden til følge. Dette tillates i stadig større grad i elvene, mens tradisjonelt sjølaksefiske stanses. Det er en forskjellsbehandling som ikke bare er urettferdig – den er ødeleggende for samisk kultur.
Dødeligheten etter «fang og slipp» er veldokumentert. Den varierer med temperatur og håndtering, og fisken som dør, blir verken talt i statistikkene eller brukt som mat. Det er et skjult uttak – midt i en tid hvor bestandene er kritisk truet. Forvaltningen fremstår som et spill for galleriet.
Dette bryter med grunnleggende samiske verdier. Vi fisker for å bruke, ikke for å leke. Å påføre et dyr stress og lidelse for underholdningens skyld, er etisk forkastelig og totalt fremmed for samisk høstingtradisjon.
Samtidig blir det sjøsamiske laksefisket – som har vært en del av samisk kultur i generasjoner – regulert strengt eller stengt. Det som skjer nå, er et angrep på sjøsamisk kultur, til fordel for fritidsfiskere uten tilknytning til det samiske miljøet.
Vi stiller spørsmål ved hvor de store samiske partiene er i denne saken. Hvor er NSR? Hvor er Nordkalottfolket? Det oppleves som det er liten interesse blandt disse partien å ivareta hensynet til sjøsamene i Norge, det er ikke mangel på fine ord men liten blir gjort i praktisk handling. Dette handler ikke bare om laks, men om retten til å utøve samisk kultur i praksis på lik linje med reindriften. Staten har plikt til å støtte tiltak for å bevare sjøsamenes rettigheter og kultur.
Samenes Folkeforbund vil derfor jobbe aktivt for å stanse «fang og slipp»-praksisen, og fremme en forvaltning som bygger på rettferdighet, økologisk bærekraft og samisk tradisjonell bruk. Dette arbeidet vil vi løfte også på Sametinget.
Fisk er mat – ikke leketøy. Det må forvaltningen også forstå.