Lebesby Sjøsameforening planlegger å starte opp et nybegynnerkurs i samisk språk for voksne. Kurset er særlig rettet mot dem som ikke fikk lære seg samisk som følge av fornorskingspolitikken og sentraliseringen – en prosess som spesielt rammet de sjøsamiske områdene hardt.
I kjølvannet av at Samisk parlamentarisk råd (SPR), bestående av de nordiske sametingene, har bedt myndighetene om å innvilge asyl til en russisk same som nå oppholder seg i Harstad, har det oppstått debatt: Er norske og russiske samer egentlig samme folk – og gir dette i så fall grunnlag for asyl på særskilte vilkår i Norge?
Sametingspresident Silje Karine Muotka forsvarer SPRs engasjement og viser til at asylsøkeren befinner seg i sitt hjemområde i Harstad.
Når SPR uttrykker støtte til en enkeltperson som søker asyl, handler det om solidaritet med et medlem av vårt fellesskap – ikke om å overprøve myndighetenes ansvar. Det er den norske stat, gjennom sine rettslige og forvaltningsmessige organer, som avgjør asylsøknader. Dette er og skal være et statlig ansvar – ikke SPRs eller Sametingets.
Men det betyr ikke at vi skal vende ryggen til våre egne. Det samiske fellesskapet strekker seg over landegrensene. Når en av oss søker hjelp, er det ikke tid for å stille spørsmål ved om vedkommende er “samisk nok”. Da må vi møte situasjonen med respekt og omtanke – samtidig som vi anerkjenner at det er staten som til slutt vurderer om vilkårene for asyl er oppfylt.
Dette er ikke en normaltilstand. Når lavmattene forsvinner, jordsmonnet slites ned og artsmangfoldet svekkes, står vi midt i en økologisk krise. Samenes Folkeforbund mener det er på høy tid å si det som det er: Årsaken er overbeite – altfor mange rein over altfor lang tid.
Dette handler ikke bare om enkeltkommuner. Det gjelder store deler av Finnmark. Konsekvensene ser vi tydelig: Utpint natur, ødelagt beitegrunnlag og svekket grunnlag for framtidig reindrift.
Vi kan ikke lenger snakke oss bort fra dette. Når naturgrunnlaget trues, trues også reindriftas framtid. Dette er alvor.
Samenes Folkeforbund mener det er på høy tid å gjenreise en bærekraftig reindrift – for naturens skyld, for reindriftas skyld og for kommende generasjoner. Vi ønsker en fremtid der naturen får tid til å hente seg inn, der beitegrunnlaget bygges opp igjen, og der reindrifta drives i balanse med naturen – ikke på bekostning av den.
6.–7. mai 2025 arrangerer Sametinget Verddet – et forsonigstreff. Dette er en møteplass for dialog og handling etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Nå er påmeldingen åpnet, og programmet begynner å ta form. For Samenes Folkeforbund deltar leder, nestleder og leder for SPE. Påmelding her
Miljødepartementet (MD) sitt forslag om å stenge resten av Finnmark for sjølaksefiske fra 2025 henger ikke på greip. Hvor er det blitt av likebehandling og byrdefordeling mellom rettighetshavere i elv og sjø?
Sjølaksefiskerne her nordaust skal nå altså sitte i fjæra og sparke småstein mens vi ser på at naboen, tilreisende og sågar utlendinger «leker» med laksen i våre elver her nord, på samme måte som sørpå. Nå er det nok, dette er ikke forvaltning, men flytting av laksefiske fra sjø til elv.
Situasjonen for villaksen er alvorlig,og det er på høy tid å handle for å unngå en katastrofe. Villaksen er ikke bare en ikonisk art i norsk natur, men også en viktig del av vår kultur, historie og økosystem. At den nå er på rødlisten er et varsel om at vi har tuklet for mye med naturen, og at vi må ta ansvar for å rette opp feilene vi har begått.
Samme båt Vi er i samme båt, vi høster av samme rødlista art, villaksen. Retten til laksefiske gjelder grunneiere i elv og sjø, leid eller eid. Vi fisker rømt oppdrettslaks og driver dugnad i bifangst av pukkelaks. Begge fisker vi på blandede bestander, noe ikke alle er klare over. Vi har felles forvaltning. Grunneiere og fiskere har inntekter av laksefiske.
Vi må få til en storsatsing i Norge på ny vannkraft og oppgradering av eksisterende kraftverk for å øke fornybar energiproduksjon, og sikre forsyningssikkerheten. Videre bør vi også satse på teknologiutvikling som kan forbedre effektiviteten og minimere miljøpåvirkningen av vannkraftprosjektene.