Stopp Davvi – nei til naturinngrep uten folkets samtykke!
Politisk uttalelse fra Samenes Folkeforbund
Samenes Folkeforbund reagerer med sterk bekymring på at utbygginga av elektrifiseringen til Melkøya allerede er i gang – til tross for at konsesjonsprosessen for Davvi vindkraftverk ennå ikke er avslutta. Dette vitner om en politisk vilje til å presse gjennom vindkraftprosjektet bakveie, uten reell demokratisk behandling og uten respekt for lokal motstand.
Å legge til rette for oppdrettvirksomhet i sårbare områder skjer ofte på bekostning av kultur, naturgrunnlag og tradisjonelle næringer. SFF sameungdommen støtter Sør-Varanger Sjølaksefiskerlag i deres kamp for å beskytte Varangerfjorden, villaksen og den samiske kulturarven i området. Økosystemet må settes først, men ikke på bekostning av samisk tradisjon. Nei til ytterligere oppdrettutbygging uten omfattende konsekvensutredninger!
Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag viser til den pågående høringen knyttet til søknader om etablering av ny oppdrettsvirksomhet på nordsiden av Varangerfjorden. Vi ønsker med dette å uttrykke vår bekymring og motstand mot videre oppdrettsutbygging i dette området.
Samerådet lyser ut midler for samiske organisasjoner og aktører som ønsker å gjennomføre tiltak og aktiviteter som styrker det samiske sivilsamfunnet. Les mer her
Kraftige innstramminger i sjølaksefisket truer sjøsamisk kultur
Sametinget og sjøsamiske organisasjoner reagerer sterkt på at myndighetene igjen kutter i sjølaksefisket uten tilsvarende reduksjoner i elvefisket. De krever nå klare tiltak for å kompensere for konsekvensene dette har for samisk kultur og økonomi.
Oppdrett handler ikke bare om matproduksjon. Det handler om å sikre en bærekraftig og miljøvennlig utvikling av næringen. Samenes Folkeforbund mener at ved å fremme lukkede og landbaserte anlegg, samtidig som vi respekterer lokale fiskerettigheter og involverer lokalsamfunn i beslutningsprosesser, kan vi både beskytte miljøet og styrke livsgrunnlaget i kyst- og fjordområdene.
Havbruksnæringen har blitt en viktig bidragsyter til mange kystkommuner i Nord-Norge. Flere kommuner er i dag helt eller delvis avhengige av de ekstrainntektene næringen tilfører kommunekassen. Ikke minst er arbeidsplassene og de lokale ringvirkningene av stor betydning for både sysselsetting og bosetting i distriktene.
Men nettopp fordi næringen er viktig, er det avgjørende at den utvikles på en måte som ikke ødelegger naturgrunnlaget eller kolliderer med samiske rettigheter og tradisjonelle fiskerier.
Lerøy Aurora AS planlegger å etablere oppdrettsanlegg i åpne merder utenfor Paddeby og Salttjern i Vadsø kommune. Reaksjonene har vært sterke – særlig fra fiskere som drifter i Varangerfjorden.
Det er lett å forstå motstanden. Disse områdene er en del av viktige tradisjonelle fiskefelt, og ligger i nærheten av nasjonale laksefjorder, som ble opprettet nettopp for å beskytte sårbare villaksbestander. Likevel tillates det fortsatt åpne merdanlegg i slike fjorder.
En gradvis overgang til lukkede anlegg ville vært et mer framtidsrettet grep. En trinnvis tilnærming, med klare milepæler og økonomiske insentiver, ville gitt næringen nødvendig tid til omstilling – og samtidig gitt miljøet den beskyttelsen det sårt trenger.
Vi mener også at Sametinget må være tydeligere overfor nasjonale myndigheter. Dette handler ikke bare om forvaltning – det handler om å redde miljøet og den samiske kulturen i mange av fjordene i vår landsdel.
Havbruksmeldingen har riktignok tatt noen positive skritt, som kravet om å holde dødeligheten under 10 prosent. Det viser en viss vilje til forbedring. Men det er fortsatt langt igjen, spesielt med tanke på forurensingproblematikken.
Dette handler ikke om å være mot havbruk. Det handler om å sikre en fremtid hvor næringen kan utvikles med respekt for mennesker, natur og rettigheter.
Fjordene kan ikke forsvare seg selv. Det må vi gjøre.
Vi ønsker dere alle en fredelig og meningsfull påskehøytid – enten den tilbringes i naturen, sammen med familie og venner, eller i stillhet og ettertanke. Påsken gir oss en verdifull pause til å hente ny kraft, til å minnes våre røtter og til å styrke fellesskapet.
La oss bruke disse dagene til å ta vare på hverandre, dele gode stunder og la håpet vokse – slik det alltid har gjort i våre samiske samfunn gjennom generasjoner.
Vi takker dere for engasjementet og innsatsen dere legger ned for vårt folk, vår kultur og våre rettigheter – og ser frem til et fortsatt sterkt samarbeid.
Lebesby Sjøsameforening planlegger å starte opp et nybegynnerkurs i samisk språk for voksne. Kurset er særlig rettet mot dem som ikke fikk lære seg samisk som følge av fornorskingspolitikken og sentraliseringen – en prosess som spesielt rammet de sjøsamiske områdene hardt.
I kjølvannet av at Samisk parlamentarisk råd (SPR), bestående av de nordiske sametingene, har bedt myndighetene om å innvilge asyl til en russisk same som nå oppholder seg i Harstad, har det oppstått debatt: Er norske og russiske samer egentlig samme folk – og gir dette i så fall grunnlag for asyl på særskilte vilkår i Norge?
Sametingspresident Silje Karine Muotka forsvarer SPRs engasjement og viser til at asylsøkeren befinner seg i sitt hjemområde i Harstad.
Når SPR uttrykker støtte til en enkeltperson som søker asyl, handler det om solidaritet med et medlem av vårt fellesskap – ikke om å overprøve myndighetenes ansvar. Det er den norske stat, gjennom sine rettslige og forvaltningsmessige organer, som avgjør asylsøknader. Dette er og skal være et statlig ansvar – ikke SPRs eller Sametingets.
Men det betyr ikke at vi skal vende ryggen til våre egne. Det samiske fellesskapet strekker seg over landegrensene. Når en av oss søker hjelp, er det ikke tid for å stille spørsmål ved om vedkommende er “samisk nok”. Da må vi møte situasjonen med respekt og omtanke – samtidig som vi anerkjenner at det er staten som til slutt vurderer om vilkårene for asyl er oppfylt.
Vinn gavekort på kr 1 000,- på valgfri restaurant
Svar anonymt og bidra til å bevare samiske matretter. Gå til undersøkelsen 
