På vegne av Sør-Varanger sjølaksefiskarlag vil jeg få uttrykke våres uendelige dype
medfølelse og kondolanse i sorgen over Steinar som døde så brått der ute på havet i
Småstrømman. Våres varme tanker går til Trond og Marianne og dokkers familie som har
mista sin far, svigerfar og bestefar og til Turid Wenche som har mista sin kjærest og til
Steinar sin øvrige familie – kondolere.
Jeg vil også overbringe kondolansehilsen fra leder i Samenes Folke Forbund – Liv Olaug
Slettli – hennes dype medfølelse med Steinar sin nære familie.
Det er tungt å ta farvel med Steinar og det er vanskelig å forstå – det kom så brått på, den ene
dagen er han lys levende i blant oss, og neste dag er alt over! Det nytter ikke å spørre hvorfor
– vi forstår ikke – vi kan ikke snu tida, vi kan ikke vende tilbake!!!
Steinar levde av og i pakt med naturen og han døde der han mest av alt likte å være.
Utallige var hans beretninger om naturopplevelser, han hadde noe nytt å fortelle hver gang vi
møttes.
Steinar var nestleder i Sør-Varanger sjølaksefiskarlag gjennom 23 år, for oss alle var han en
nær venn, en god støttespiller, ei ildsjel, han var en kunnskapsrik jakt og fangstmann både på
land og hav, han viste stort engasjement og entusiasme for å bevare sjølaksefiske som kultur-
/miljø og næringsfiske, han etterlater oss en arv som vi skal gjøre våres beste for å føre videre.
Steinar var flere ganger delegat til landsmøte i Samenes Folke Forbund og i fjor høst var han
med til Alta på landsmøte, og jeg måtte i mitt innlegg skryte av at vi hadde en skuespiller i
blant oss, og at dokumentarfilmen om Steinar; «Hvor vi vender tilbake» fikk Amandaprisen,
filmen ble vist under landsmøtet og Steinar kommenterte og forklarte.
Jeg måtte ta fram filmen her om dagen, den viser også naturkreftene han kjempa imot, men
også de fine opplevelsene han hadde der ute. I dag vender han tilbake til naturen som var
hans liv og virke.
Jeg må dvele litt ved den siste dagen Steinar var i lag med oss i Sjølaksefiskarlaget.
Onsdagskvelden den 15. juli var han sammen med oss hjemme hos meg på styremøte, han
møtte alltid til styremøter, jeg kan ikke minnes at han uteble eller meldte forfall, til og med
denne onsdagskvelden kom han – pliktoppfyllende som alltid – det hadde jeg ikke forventet
for jeg visste han var på sykehuset. Smilende og blid som alltid med en skjemt på lur.
Steinar var så fin denne onsdagskvelden, jeg ble så glad – jeg tenkte dettan går bra.
Han var som alltid i godt humør, skjemta og lo og besvarte spørsmål vi stilte til han. .
Jeg har mange ganger sagt at det finnes ikke Steinar sin likemann eller kvinne.
Før møtet begynte lytta jeg til meningsutveksling og erfaringer fra fisket i denne sesongen,
samtalen gikk livlig rundt bordet slik den alltid gjør når vi sjølaksefiskere møtes og jeg tenkte
så trivelig vi har det, vi lever våres eget gode liv i sjølaksefiskarlaget, lytter og lærer av
hverandre.
Debatten under selve møtet var som alltid livlig og i god takt og tone, og Steinar deltok som
vane tro med sine kunnskapsrike innspill – klar og tydelig – dette styremøtet gjaldt spesielt
oppdrettsvirksomhet i Jarfjorden som han i 1995 var med og starte og ved Kasterholmen øst
for Bugøyfjord – vi noterte ned Steinar sine innspill som ble ett av hovedpoengene og en
viktig del i vårt høringssvar til kommunen og fylkesmannen. Aktivt var han sammen med oss
i Sjølaksefiskarlaget til sin siste dag – han var utrettelig i arbeidet for å bevare sjølaksefisket.
Klokka åtte om onsdagskvelden avslutta vi møtet og vi var alle ute på balkongen hos meg og
så på nøtene og laksegarnan som jeg hadde hengt der til tørk etter vasking og vi snakka litt om
neste år – forunderlig – lite vet vi om veien videre, og samtalen styremedlemmene imellom
fortsatte utafor huset mitt før dem dro hver til sitt. Det er godt å kjenne på at vi tok oss tid til
å lytte til hverandre og til Steinar som også fortalte om opphold og inngrep på UNN, han
skulle leve til han blei 100 år. Fredag var Steinar sitt liv og virke over.
Når jeg fikk dødsbudskapet raste mange tanker gjennom hodet mitt – hvem Steinar er det
snakk om? Jeg skjønte ikke at det var Steinar jeg skulle få ett så vondt og trist varsel om og
som vi dag følger til grava. Det var og er vanskelig å forstå at han ikke er iblant oss mer –
Steinar si røst har stilna og en stol står tom, han har lagt inn åran.
Så lite vi vet når dagen rinner, vi står maktesløse.
Vi forstår hvor vanskelig dette er for Marianne og Trond og deres familie, for Turid Wenche
og for dere som sto Steinar nær, han var veldig stolt av Marianne og Trond og han fortalte
stadig om dere og at han var blitt bestefar og om den lille barnebarnet han måtte se til da vi
var i Alta, han måtte gå litt tidligere fra møtet før lille gutten sovnet.
Ofte forstår vi ikke hva enkeltmennesker betyr for oss før de er borte, og det er vanskelig å si
med ord hva vi føler. Gode Steinar, takk for følget og alt vi eide i fellesskapets ånd!
Vi lyser fred over Steinar sitt minne – i ærbødighet og takknemlighet tar vi farvel!
Siste hilsen fra
Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag
Leder Astrid A Daniloff