Praksisen med såkalt «fang og slipp» i laksefiske er uholdbar. Den strider mot samisk forståelse av bærekraftig natur- og ressursbruk.
«Fang og slipp» innebærer at laks fanges utelukkende for rekreasjon – ikke for mat – og deretter slippes ut igjen, ofte med alvorlige skader eller døden som følge. Dette foregår ikke bare i elver, men er også veldokumentert i sjø, der tradisjonell fangst særlig av kveite er i fokus. Det er helt utrolig at dette tillates langs kysten. Samtidig som dette tillates i elver, stenges tradisjonelt sjølaksefiske ned på ubestemt tid. Dette reiser et avgjørende spørsmål: Hvorfor behandles ikke samisk kultur likt? Vi ser et sterkt vern om reindrift, men når det gjelder annen samisk tradisjon og kultur, blir vi behandlet annerledes. Hvorfor er det lov å fiske i mange elver, mens samisk sjølaksefiske forbys?
Dødeligheten etter «fang og slipp» er veldokumentert. Den avhenger av faktorer som vanntemperatur og håndtering, og fisken som dør, registreres verken i statistikken eller utnyttes som mat. Dette utgjør et skjult uttak av bestander som allerede er kritisk truet. Forvaltningen fremstår som et spill for galleriet, uten reell hensyn til naturens grenser.
Denne praksisen bryter med grunnleggende samiske verdier. Vi fisker for å bruke, ikke for å leke. Å påføre dyr unødvendig stress og lidelse for underholdningens skyld, er etisk uforsvarlig og fullstendig fremmed for samisk tradisjon til matauke.